I Hjelseth Advokatfirmas temabrev-serie dreier denne gangen seg om betydningen av vedtektene i et aksjeselskap. Dette er også tema i mars-utgaven av podkasten «Advokat Hjelseth om business og arbeidsliv».
Alle virksomheter som drives som aksjeselskaper har vedtekter. Svært mange selskaper har enkle og standardpregede vedtekter, som lever sitt bortgjemte liv i en perm, skuff eller i en fil et eller annet sted på PC-en.
De eneste kravene i dag til vedtektene er at de skal angi selskapsnavnet, type virksomhet, aksjekapitalen og aksjenes pålydende. Tidligere var det også krav at vedtektene også måtte angi forretningskommunen, antallet eller laveste og høyeste antall styremedlemmer og hvilke saker som skal behandles på den ordinære generalforsamling. Dette ser man derfor inntatt i de aller fleste eksisterende vedtekter.
Etter aksjeloven kreves det to tredjedels flertall fra aksjonærene i generalforsamling for å endre vedtektene. Dersom vedtektsendringen innebærer at enkeltaksjonærer fratas rettigheter, gjelder aksjelovens spesielle regler om strengere krav til flertall.
Som vi snakket om i podkasten om aksjonæravtaler, kan aksjeloven ses på som en «pakkeløsning» som i utgangspunktet inneholder det som er nødvendige for organisering av virksomheten. En rekke av aksjelovens bestemmelser kan imidlertid fravikes gjennom bestemmelser i vedtektene, slik at man på denne måten kan «skreddersy» selskapet slik at det passer for den aktuelle typen virksomhet, formål og aksjeeiergruppens størrelse og sammensetning.
Dersom enklest mulige vedtekter er et resultat av et bevisst valg, er jo alt bra. Men ofte er det fornuftig med andre ordninger enn aksjelovens, og da bør man bruke de tilpasningsmuligheter som finnes. Disse er mange.
Vedtektene er virksomhetens «grunnmur» og gjelder for alle og mot alle, også de som i fullstendig god tro antok at det ikke sto noe særlig av interesse i dem. Så streng kan jussen være, all den tid vedtektene jo er offentlig tilgjengelige.
På samme måte som med aksjonæravtaler, så kan vedtekter som i sin tid ble spesialtilpasset, ikke lenger passe så godt. Ofte er bestemmelsene ukjente i praksis, fordi ingen har lest dem på lenge. Jeg har mange ganger opplevd klienter og motparter som har fått seg en kraftig overraskelse når et ukjent innhold i vedtektene plutselig kommer på spissen.
Vedtektene bør derfor gjennomgås med jevne mellomrom for å sjekke om de egner seg i forhold til dagens virksomhet og i forhold til de forventninger og ønsker eierne har. I denne forbindelse bør vedtektene vurderes mot aksjelovens regler, slik at det til enhver tid hersker klarhet om hvilket grunnregelverk som gjelder for selskapet og eiernes rettigheter.
Vurderer man å kjøpe aksjer i et selskap, så er det uhyre viktig at man kjenner til innholdet og betydningen av vedtektene. Man har en tung sak om man vil hevde at man ble ført bak lyset knyttet til forhold som er regulert i vedtektene.
Vedtektene gir altså eierne anledning til å tilpasse selskapet slik man ønsker på en rekke områder. Dette er muligheter som bør benyttes, avhengig av eierstruktur, aksjeeiernes formål med eierskapet, type virksomheten og størrelse.
Mange er heller ikke klar over aksjelovens begrensninger når det gjelder retten til å overdra aksjer til hvem man vil. Å skreddersy ordningen man vil ha omkring aksjenes omsettelighet her noe av viktigste man gjør i vedtektene. På dette og en rekke andre områder gir vedtektene betydelig grad av frihet til å velge hvilken ordning man skal ha.
Andre meget praktiske forhold som man kan regulere gjennom vedtektene er:
Forholdet mellom et selskaps vedtekter og aksjonæravtaler er praktisk tema.
Det viktigste å kjenne til er at aksjonæravtaler ikke er bindende for selskapet som sådan, kun for de aksjonærer som har inngått avtalen. Dette innebærer for eksempel at styret i selskapet må forholde seg til aksjeloven supplert med vedtektene, selv om aksjonærene i avtale mellom seg har forutsatt andre løsninger.
På den annen side går en aksjonæravtale regelmessig foran vedtektene når det gjelder aksjonærens plikter og rettigheter mellom hverandre.
Oppsummeringsvis er det vesentlige her, innsikt i vedtektenes, aksjonæravtalens og aksjelovens innhold og betydning – samt samspillet mellom disse tre faktorene. Dette kan være komplisert men er helt avgjørende for aksjonærenes rettigheter og plikter. Dette er viktig, både løpende under eierskapet og dersom man vurderer å kjøpe eller selge aksjer som ikke omsettes på en markedsplass slik som en børs.
Her ligger det muligheter for tvister, og i alle sammenhenger rundt slike spørsmål vil jeg kunne bistå.
Ta gjerne kontakt om du vil vite mer – og lytt til min podkast der mars-utgaven går nærmere inn på dette temaet.