Styremedlemmers plikter og risiko for personlig erstatningsansvar

I Hjelseth Advokatfirmas temabrev-serie, handler dette om styrearbeid, styremedlemmenes plikter og deres personlige ansvar.

Temabrevet er knyttet til min podkast «Advokat Hjelseth om business og arbeidsliv» og er publisert i januar 2022.

Det er styreverv i aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper som her er tema, heretter bare kalt «aksjeselskap». Denne selskapsformen dominerer innen privat næringsvirksomhet av flere grunner: Aksjeselskap er enkle å opprette, de er egne rettssubjekt adskilt fra eierne og eierne har ikke noe personlig ansvar for selskapets forpliktelser. Eierne risikerer som regel ikke å tape mer enn de har skutt inn, og aksjeselskapet er en etablert og velkjent skapning – også utlandet.

I og med at ledelsen i aksjeselskap opptrer på vegne av selskapet, tar ledelsen i prinsippet ikke personlig risiko når selskapet inngår vågale avtaler med stor fallhøyde. Men om det ikke fantes regler om personlig økonomisk ansvar, så kunne ledelsen ta ubegrenset risiko på selskapets vegne uten å risikere annet enn styrevervet sitt, jobben sin eller sitt eget aksjeinnskudd (om de eier aksjer). Dette ville ikke være heldig for risikovurderingene.

«Styreansvaret» handler om styrets plikter og ansvar, der forsømmelser kan lede til personlig erstatningsplikt hvis noen påføres tap. Saker i domstolen om styreansvar har økt kraftig de siste 15-20 årene, og det har blitt mer og mer vanlig å tegne styreansvarsforsikring.

Styrets oppgaver og plikter

Aksjeselskaper må ha et styre bestående av det antall personer som aksjonærene bestemmer – minimum ett styremedlem. Styrets oppgaver er mange, og det er ikke plass her til noen fullstendig oversikt.

Styrets plikter faller også sammen med det enkelte styremedlemmets ansvar for at styrevervet utføres på forsvarlig måte. Styremedlemmene har en kontinuerlig plikt til både å holde seg orientert om sine plikter etter lov og gjeldende rammeverk, samt om selskapet.

Med utgangspunkt i aksjeloven § 6-12, snakker man ofte om styrets plikt til å forvalte selskapet. Denne «forvaltningsplikten» henger sammen med styrets ansvar for å bestemme selskapets mål og retning. Styret skal organisere selskapet, ansette daglig leder og ta forretningsmessige beslutninger på sentrale områder. Styrets forvaltning av selskapet må være forsvarlig på alle måter. Dette gjelder også selskapets økonomi, inkludert særlig egenkapitalsituasjon og likviditet.

Styret har klare handleplikter dersom kapitalsituasjonen ikke lenger er tilfredsstillende, og her er loven temmelig konkret! Styremedlemmene har dermed et individuelt har et ansvar for å holde seg orientert om selskapets økonomiske stilling.

Dette bringer oss over til at styret også skal føre tilsyn med daglig leder og virksomheten for øvrig. Dette følger av aksjeloven § 6-12 og § 6-13. Denne «tilsynsplikten» krever at det finnes fornuftige rutiner, inkludert at styremedlemmene må være pro-aktive i å følge med på selskapets økonomiske situasjon, som nevnt. De har f.eks rett til å kreve at daglig leder gir en nærmere redegjørelse om bestemte saker og iverksetter de undersøkelser som styret finner nødvendig.

Gjennom en rekke lovbestemmelser har styret dessuten plikt til å skaffe eller innhente bestemt informasjon, svare på spørsmål fra aksjeeierne og å gi bestemte opplysninger knyttet eksempelvis til ulike transaksjoner og selskaps-relaterte hendelser.

Nærmere om erstatningskrav mot styremedlemmer

Aksjeloven § 17-1 første ledd inneholder hovedbestemmelsen om personlig erstatningsansvar for styremedlemmer. Her heter det:

«Selskapet, aksjeeier eller andre kan kreve at daglig leder, styremedlem, medlem av bedriftsforsamlingen, gransker eller aksjeeier erstatter skade som de i den nevnte egenskap forsettlig eller uaktsomt har voldt vedkommende».

For at et styremedlem skal kunne bli holdt ansvarlig, må de tre alminnelige erstatningsvilkår være oppfylt. Det må foreligge ansvarsgrunnlag, det må ha oppstått et økonomisk tap, og det må være årsakssammenheng mellom ansvarsgrunnlaget og det økonomiske tapet.

Først litt om ansvarsgrunnlaget: Det er den uaktsomme eller forsettlige handlingen (eller unnlatelsen) som etter bestemmelsen kan medføre personlig erstatningsansvar for styremedlemmene. I praksis oppstår det gjerne spørsmål om det foreligger brudd på en plikt eller en norm, men dette er ikke tilstrekkelig for ansvar. Styremedlemmet personlig må kunne bebreides for bruddet – altså utvist skyld!

Aksjeloven og erstatningsvilkårene gir ingen enkel eller fullstendig veiledning om når det i praksis foreligger styreansvar. Dette vil bero på skjønnsmessige og sammensatte vurderinger av forsvarlig handlemåte. Til slutt er det domstolen som avgjør – og altså trekker opp grensene.

Styremedlemmene utsettes for situasjoner der de må treffe vanskelige forretningsmessige beslutninger. Ofte vil ikke sakene være fullstendig opplyst, og ikke sjelden har man dårlig tid. En beslutning som i ettertid viste seg å være uheldig, eller til og med helt feil, innebærer ikke at styremedlemmene kommer i ansvar. Det relevante er om det ble gjort vurderinger som etter forholdene da var forsvarlige, og i alle fall ikke uforsvarlige! Domstolen skal ikke være en etterpåklok bedreviter som overprøver forretningsmessige beslutninger. Det er rom for feil, også å bomme nokså grovt. Men i bunnen bør det ha ligget vurderinger som viser at man overveide spørsmålet! Og om det var tid, så har styremedlemmene individuelt ansvar for å påse at beslutningsgrunnlaget var forsvarlig. Ved kompliserte vurderinger vil det kunne anses uforsvarlig å ikke innhente ekspertise, om det finnes tid.

Når det gjelder styremedlemmenes ansvar for at begjære eget selskap konkurs (oppbud), har aksjeloven nokså klare regler for handleplikt når egenkapitalen og likviditeten ikke lenger er forsvarlig. Styret må da jobbe frem scenarier, alternativer og løsninger – og man må initiere tiltak, inkludert fremme forslag overfor aksjonærene. Men mens styret arbeider for løsninger, kan jo selskapet svekkes ytterligere. Når plikter styret å innse at løper er kjørt – for å unngå erstatningsansvar overfor kreditorer som taper penger i en senere konkurs? Jussen er her at styre og ledelse må kunne kjempe for selskapet så lenge det er en rimelig, ikke helt urealistisk, sjanse for å lykkes. Dette følger av rettspraksis i Høyesterett.

Lemping av styreansvaret

Lemping betyr nedsettelse av ansvaret, slik at skadelidte ikke får full erstatning. Etter aksjeloven § 17-2 kan erstatningsansvar etter § 17-1 lempes, og det er vist til den alminnelige lempningsregelen for erstatningsansvar, nemlig skadeerstatningsloven § 5-2. Lemping kan skje ut fra mange forskjellige grunner, for eksempel styremedlemmets økonomi. Poenget er at det skal finnes en sikkerhetsventil om det
vil ramme den ansvarlige urimelig hardt å skulle betale full erstatning. Styremedlemmer er jo alltid privatpersoner.

Har vi fått et stadig strengere ansvar?

Etter min oppfatning har styreansvaret blitt strengere. Imidlertid; om et styremedlem kan påvise at vedkommende har handlet lojalt, vært engasjert og vist involvering i temaene som ansvarsspørsmålet handler om – så skal det mye til før en domstol vil falle ned på uforsvarlig handlemåte.

Ta gjerne kontakt om du vil vite mer – og lytt til min podkast som blir tilgjengelig midt i januar 2022, der jeg vil komme nærmere inn på dette temaet.