Meny
Kjøp og salg av selskaper eller deler av virksomheter
Dette tema-brevet omhandler ulike sider av kjøp og salg av selskaper og virksomheter. Dette er et stort tema, og det er vil bare mulig å ta for seg en del utgangspunkter. Advokatbistand ved kjøp og salg av virksomheter er et eget fag, som jeg steller med. Det omfatter en rekke forhold, som egentlig handler om risikofordeling mellom kjøper og selger.
Et viktig skille går mellom salg av eierandeler i en virksomhet (typisk aksjene), og transaksjoner der selskapet selv overdrar hele eller deler av egen virksomheten. Det første er en transaksjon på eiernivå, mens overdragelse av egen «innmat» skjer fra selskapet selv.
Salg av alle eierandelene
Ofte skal alle aksjene i et selskap selges fra ene-eier til en ny eier. Er salget av noe omfang, og kjøperen ikke allerede kjenner selskapet, er det nødvendig at viktige forhold reguleres i en aksjekjøpsavtale.
Ved kjøp av alle aksjene vil selvsagt hele virksomhetens eiendeler, gjeld, rettigheter og forpliktelser følge med selskapet. Selgeren bør da helst ha undersøkt tilstanden på forhånd. Selgeren bør på sin side gi informasjon om relevante forhold. Det er tale om kjøpers undersøkelsesplikt og selgers informasjonsplikt.
Skal selger avgi garantier og inneståelser for tilstanden i selskapet? Skal kjøper få anledning til å undersøke selskapet nærmere, inkludert gjennomgå avtaler og finansielle forhold, før det eventuelt inngås noen avtale? Eller skal slik gjennomgang skje etter at partene har bundet seg, som en etterkontroll med konsekvenser eksempelvis for prisen? Slike undersøkelser kalles «Due Diligence».
«Change of Control-klausuler» i avtaler som selskapet er part i, er avtalebestemmelser som gir en særskilt rettighets-posisjon til det aktuelle selskapets avtaleparter, i fall selskapet får ny eier med kontrollerende posisjon. For eksempel har mange forretningsavtaler bestemmelser hvor en avtalepart har rett til å si opp avtalen i slike tilfeller. Dette må en kjøper kjenne til!
Og hvordan håndtere kausjoner og garantistillelser overfor banker mv. stillet av eier/selger eller fra andre? Det oppstår videre også ofte spørsmål om det skal være bindingstid for selger eller ledende ansatte, eller om en eier som har vært ansatt (og kanskje andre) tvert imot plikter å fratre når aksjene og selskapet selges. Er det aktuelt med en «earnout-modell», dvs der kjøpesummen betales etter hvert, avhengig av hvordan selskapet leverer finansielt. Et helt annet forhold; skal være forpliktet til å avstå fra konkurrerende virksomhet i fremtiden?
Alt dette må man ha tenkt gjennom og kontraktsregulert, som jo der risiko, rettigheter og plikter skal balanseres ut mellom partene i transaksjonen.
Konsekvensen av gjennomført salg av alle eiendelene, er at selgeren ikke lenger aksjer.
Salg av alle aksjene men fra flere eiere/flere selgere
Her vil stort sett det samme gjelde som når det er en part på hver av sidene, men situasjonen er noe mer komplisert når det er flere på hver side. Imidlertid vil selgerne gjerne opptre koordinert og ha samme siktemål. Det samme gjelder ofte kjøperne. Dette betyr at begrensninger i en aksjonæravtale, vedtekter eller i aksjeloven – som den enkelte ellers kunne ønske å påberope – gjerne ikke kommer på spissen.
Forholdet mellom de enkelte selgerne og de enkelte kjøperne må fremgå av aksjekjøpsavtalen, for eksempel om selgerne skal være solidarisk ansvar for eventuelle erstatningskrav overfor kjøper. Eller bare forholdsmessig («pro rata»)?
Konsekvensen av et slikt samlet salg er at ingen av selgerne lenger eier aksjer i selskapet.
Én eller flere eiere (men ikke alle!) ønsker å selge sine aksjer
Vedtektene og eventuell aksjonæravtale kan innebære begrensninger og særregulering av mulighetene for at enkelte aksjonærer selger sine aksjer. Aksjeloven har eksempelvis bestemmelser om styresamtykke, se aksjeloven § 4-15 (2), og også § 4-16 og § 4-17. Hovedregelen er at erverver må ha samtykke fra styret, om ikke vedtektene bestemmer noe annet. Det er gjort unntak fra nær slekt. Nektelse av samtykke krever saklig grunn.
Aksjonærer fra før har dessuten rett til å overta aksjer som skal selges om ikke vedtektene bestemmer annet (forkjøpsrett), se aksjeloven § 4-15 (3), og også § 4-19 – § 4-23. Det er unntak også her for selgers nære slekt.
Betydningen av salgskontrakt, kjøpers undersøkelser, selgers opplysninger, eventuell Due Diligence og garantier mv. er stort sett den samme her som for salg av alle aksjene samlet.
Det vil være kontrakten som er avgjørende for kjøpers og selgers rettsstilling ved omsetning av aksjer (enten det er alle eller bare noen som overdras). Imidlertid gjelder kjøpsloven også når det er aksjer som omsettes, der ikke avtalen mellom partene regulerer transaksjonen.
Salg av «innmat» (IKKE salg av aksjer)
Dette gjelder kontrakt om salg av spesifikke eiendeler, rettigheter og forpliktelser fra virksomheten selv – dvs. selskapet selv er selgeren! Bare spesifiserte aktiva, passiva, rettigheter og forpliktelser følger med i salget. Nøye spesifikasjon er derfor påkrevet i kontrakten! Dette kan angis i avtalen slik at alt følger med, bortsett fra det som spesifikt er unntatt. Salg av et særskilt forretningsområde skjer gjerne ved innmatssalg.
Også her er kjøpers opplysningsplikt og selgers undersøkelsesplikt relevant, og avtalereguleringen her er vesentlig. Også her vil kjøpsloven gjerne være bakgrunnsrett, kombinert med alminnelig kontraktsrett. Og Due Diligence-prosesser er praktisk også her.
Innmat-salg der kontrakter og kontraktsposisjoner skal overdras krever samtykke fra den andre eksisterende avtaleparten. Dette er helt vesentlig, og helt annerledes enn der eierandeler skifter eier. Samtykke-innhenting til bytte av kontraktspart er gjerne noe av det mest tidkrevende ved innmatssalg. Hele dealen kan jo ryke fordi det ikke vil gis samtykke til en ny avtalepart.
Ved innmat-salg er det gjerne vesentlig for kjøper at ikke selgerselskapet skal kunne fortsette med samme type virksomhet som det som er solgt ut. Da må dette følge av kontrakten.
Konsekvens av gjennomført innmatssalg er at selgende selskap fortsatt eies av de samme. Aktiva mv. som ikke er solgt vedblir hos selger. Om all innmat er alt solgt, vil den eneste eiendel hos selger være oppgjøret, altså penger.
Transaksjoner med overdragelse av eierandeler og virksomheter er kompleks materie. Kommersielle, kontrakts-juridiske, regnskapsmessige og arbeidsrettslige sider griper inn i hverandre. Både forhandlinger, undersøkelser, vurderinger om verdier, balansering av rettigheter og plikter krever høy grad av innsikt og erfaring. Det må dessuten sørges for at oppgjøret skjer trygt.
Jeg har som advokat lang erfaring med transaksjoner, inkludert konflikt-håndtering dersom det oppstår uenighet og spørsmål om ansvar/mislighold mv.