Eierskap og aksjonæravtaler i aksjeselskaper

Forholdet mellom aksjeeierne i et AS er helt sentralt i aksjeloven. Men litt forenklet kan man si at aksjeloven om dette bare tilbyr en rigid «pakkeløsning» som gjelder dersom aksjeeierne ikke har avtalt noen annet.

I en rekke selskaper det et opplagt behov for andre løsninger mellom eierne enn hva aksjeloven gir, og dette er det langt på vei anledning til å avtale. Det f.eks. enorme forskjeller bare mellom de følgende eksempler på selskaper og eierkonstellasjoner: 

• AS med 15 – 20 eiere med små eierposter, der ingen eiere arbeider i selskapet
• AS med bare få eiere (f. eks. venner/familiemedlemmer), der eierne er ansatt i selskapet
• AS opprettet som et fellesforetak («joint venture») mellom 2-3 eierselskaper i forbindelse med et særskilt prosjekt eller en nysatsning basert på teknologi fra eiermiljøene
• AS med mange titalls (eller hundretalls) eiere, der en «standard aksje» først og fremst er et «medlemskap» der virksomheten og eierskapet har liten kommersiell interesse
• AS som et holdingselskap med et fåtall eiere, der AS’et igjen eier en selskapsstruktur med omfattende virksomheter i en rekke land – med én betydelig majoritetseier, og ellers eid av hans/hennes barn med små men verdifulle aksjeposter
• AS eid 50/50 av to ektefeller som driver sammen og jobber i det felleseide selskapet

Likevel er det oppsiktsvekkende ofte at avtaler som regulerer eierskapet ikke finnes. (Mange er f.eks. ikke klar over hvor innelåst man er med sine aksjer etter aksjelovens ordning). Eller at aksjonæravtalen ikke lenger er passer dagens behov, situasjonen er nå endret. Ofte ser man også at nye aksjonærer kan ha kommet til, men disse har verken sett eller tilsluttet seg noen avtale. Eierforholdene, virksomheten og verdiene kan ha endret seg fullstendig, uten at det er gjort tilpasninger.  

Enhver aksjeeier – og eierne i fellesskap – bør ha klart for seg hva aksjeloven bestemmer om sentrale aksjonærrettigheter. Passer ikke dette, bør man ha (eller få) på plass en aksjonæravtale som er tilpasset behovet. Og dersom det finnes en aksjonæravtale – har alle egentlig tilsluttet seg denne?  

Er eksisterende avtale utdatert, eller ikke klar nok, bør eierne snarest foreta endringer. Dette bør gjøres før viktige temaer og situasjoner kommer på spissen – altså før det oppstår uenighet eller rene konflikter. En utdatert eller uklar avtale kan utløse betydelige konflikter og være ødeleggende mellom aksjonærene, selskapet og dets virksomhet. Er en eller flere eiere også ansatt, bør aksjonæravtalen koordineres med ansettelsesforholdet.